ketûm

Ji Wîkîferhengê

Kurmancî[biguhêre]

Rengdêr[biguhêre]

Pozîtîv Komparatîv Sûperlatîv
ketûm ketûmtir herî ketûm
ketûmtirîn

ketûm

  1. Kesa/ê ku nehêniyan dizaneeşkere nake.
    Hevmane: mit, bêdeng, bêpêjn, devgirtî, dengegaz, dîskret, nehênîparêz

Herwiha[biguhêre]

[biguhêre]

Etîmolojî[biguhêre]

Ji erebî كَتُوم(katūm).

Werger[biguhêre]